Konferansetema:
Småbrukernes rolle i framtidens nordiske livsmedelförsörjning
– i forhold til FNs globale
bærekraftmål «Ansvarlig forbruk og produksjon».
Folkeriksdagen 2019 ble holdt fra torsdag til søndag, fra 1ste til 4de august 2019,
på folkehøyskolen i Ljungskile nord for Uddevalla.
Under fire dager ble det det småskalige jordbrukets rolle i de nordiske landene debattert.
Som innledning første kvelden ble filmen «Sista skörden» av Tina Mari Qwiberg vist.
Den gir en förskräckande bilde av hvordan det storskalige, industrielle kjemijordbruket alltmer utarmer dyrkningsjord.
Fra Sverige deltok Jonas Wangsten fra Sveriges småbrukere og Anders Lunneryd ordf. i Ekologiska Lantbrukarna.
Norge var representert av Reidar Isebacke fra Østfolds Bonde – og Småbrukarlag.
Danmark ble representert av Ole Faergeman fra Frie Bönder – Levande land.
Finland ble representert av Thomas Snellman, som har introdusert den nye formen for samarbeid mellom produsent og konsument;
kalt rekoringar, numera vanlig forekommende i alle Nordiske land.
Deltagerne var enige om at det småskalige jordbruket med økologisk innretning kommer til bli viktigere i framtiden for å øke produksjonen av livsmedel som ikke tærer på jordens ressurser.
Under Folkeriksdagen diskuterte også representantene for de nordiske FN-forbundene de globale målene – Agenda 2030,
i synnerhet i forhold til livsmedelsförsörjningen i verden,
som behandles i mål nr.12 – ansvarlig konsum og produksjon.
Gruppebilde.
Nordisk Folkeriksdag har siden 1991 vært et årlig møtested for EU-kritiske stemmer,
som ønsker nærmere Nordisk samarbeid som alternativ til EU.
Arrangører var Fritt Norden foreningene i Sverige, Norge og Danmark.
Grunnloven fra 1814, Norges svar på Magna Carta fra år 1215 i England, sikrer en demokratisk styringsform i Norge,
som tilsvarende konstitusjoner gjør i andre land, bla. i USA og Frankrike.
Den norske Grunnlovens §49 er unik, med sitt krav om FOLKESTYRE:
«Det er folket som skal styre landet gjennom Stortinget.»
Men selvsagt har definisjonen av «FOLKET» endret seg siden 1814.
Ved parlamentarismens inntog i Norge i 1884,
tok politiske partier grep om FOLKE-makten.
Det førte etter hvert til unionsoppløsningen og til at Norge
ble en suveren og selvstendig demokratisk stat i 1905.